Momentomformeren overfører kraft gjennom en sirkulerende væskestrøm, ved å bruke hydraulisk væske (ATF) som arbeidsmedium, som sirkulerer i et lukket arbeidskammer. Motoren driver pumpehjulet, og konverterer mekanisk energi til væskens kinetiske energi. Høy-væske påvirker turbinbladene, driver turbinen til å rotere og overfører energi til utgangsakselen. Ved oppstart fører den store hastighetsforskjellen mellom pumpehjulet og turbinen til at statoren endrer væskestrømretningen, og genererer en dreiemomentforsterkende effekt (maksimal dreiemomentøkning på 1,8 til 2,5 ganger). På dette tidspunktet låses statoren til huset via en intern enveis-clutch, og endrer dermed retningen på væsken som strømmer ut av turbinen og genererer en omvendt kraft på turbinen, og oppnår momentforsterkning.
Når turbinhastigheten øker, når hastighetsforholdet (turbin til pumpehjul) når omtrent 0,8 til 0,85, forsvinner den dreiemomentforsterkende effekten. Hvis turbinhastigheten fortsetter å øke, kan væskestrømmen påvirke baksiden av statorbladene, slik at turbinens utgående dreiemoment blir mindre enn pumpehjulets inngangsmoment, dvs. at det oppstår et dreiemomentreduksjonsfenomen. Ved høye hastigheter kobles -låsekoblingen inn og bytter til mekanisk girkasse. Hensikten med låsing er å eliminere glidning og energitap forårsaket av hydraulisk overføring, og koble pumpehjulet og turbinen stivt for å oppnå en 1:1 direkte kraftoverføring, og dermed forbedre overføringseffektiviteten. Låsing oppstår vanligvis når turbinhastigheten og pumpehjulhastigheten er nesten synkronisert (f.eks. et hastighetsforhold på omtrent 0,8 eller høyere). Den elektroniske kontrollenheten regulerer låsestatusen- basert på data som motorhastighet og kjøretøyhastighet.
